Malstr=F8mmens hemmelighet avsl=F8rt

For 128 =E5r siden sendte forfatteren Jules Verne kaptein = Nemo i d=F8den=20 i Moskenesstraumen. N=E5 har en gruppe norske forskere, med = professor Bj=F8rn=20 Gjevik i spissen, i stor detalj beskrevet kreftene som driver den = kraftige=20 malstr=F8mmen.

Moskenesstraumen mellom Lofotodden og V=E6r=F8y er en av = verdens kraftigste=20 og mest omtalte tidevannsstr=F8mmer. En av de f=E5 som kan m=E5le = seg n=E5r det=20 gjelder ber=F8mmelse, er str=F8mmen i Messinastredet mellom = Sicilia og det=20 italienske fastlandet, hvor den greske sagnhelten Odyssevs m=F8tte = tidevannet i form av et sj=F8uhyre mellom Skylla og Kharybdis.

Den eldste referansen til malstr=F8mmen utenfor Norskekysten er = antakelig=20 et gammelt nordisk sagn om kvernene som maler p=E5 havets bunn. = Den f=F8rste=20 kjente skriftlige kilden er fra 1539, da Olaus Magnus, den svenske = biskopen i Roma, tegnet en gruoppvekkende virvel p=E5 sitt = kartblad Charta=20 Marina. If=F8lge biskopen befant det seg mellom R=F8st og Lofoten = "=C9 ett s=E5=20 stort svalg, eller snarare Charybdis, att det pl=F8tsligt = kringsvallar och i=20 ett =9Agonblick uppslukar de sj=9Afarande=C9".

I 1841 beskrev Edgar Allan Poe Moskenesstraumen og landskapet i = Lofoten=20 p=E5 en forbl=F8ffende detaljert m=E5te i novellen A Descent into = the Maelstr=9Am,=20 og i 1869 utgav Jules Verne sin fantastiske fortelling En = verdensomseiling=20 under havet, med malstr=F8mmen i en hovedrolle mot slutten. =96 = Men til tross=20 for all denne oppmerksomheten, er vi de f=F8rste som har = gjennomf=F8rt en=20 vitenskapelig analyse av str=F8mningsforholdene, forteller = professor Bj=F8rn=20 Gjevik ved avdeling for mekanikk ved Matematisk institutt, = Universitetet i=20 Oslo.

"Rant ut i Bottenviken"

Det har v=E6rt lansert mange forklaringer p=E5 den kraftige = str=F8mmen. Flere=20 ber=F8mte geografer mente for eksempel at virvlene oppstod fordi = vannet rant=20 ned i en underjordisk tunnel som endte i Bottenviken eller = Barentshavet.=20 Denne fantasifulle forklaringen fantes i nyutgitte atlas s=E5 sent = som i=20 1850-=E5rene.

=96 Petter Dass kom med den riktige forklaringen allerede = omkring 1685 i=20 Nordlands Trompet. Det er m=E5nen og tidevannet som skaper = malstr=F8mmen. N=E5r=20 tidevannsb=F8lgen kommer nordover, blir vannet som str=F8mmer inn = i=20 Vestfjorden, blokkert av =F8yrekken og den grunne R=F8stbanken, = som strekker=20 seg nesten ut til sokkelkanten. Dette f=F8rer til at vannet = presses opp i=20 Vestfjorden, slik at det ved h=F8yvann kan st=E5 opptil 25=9650 cm = h=F8yere enn i=20 Vester=E5len p=E5 nordsiden av Lofoten. Ved lavvann formelig suges = vannet ut=20 av Vestfjorden, slik at vannstanden der blir lavere enn i = Vester=E5len,=20 forteller Gjevik, som i parentes bemerket insisterer p=E5 =E5 = bruke den lokale=20 navneformen Moskstraumen.

=96 Det er disse vannstandsforskjellene som driver = tidevannsstr=F8mmene=20 rundt Lofotodden og gjennom sundene mellom =F8yene lenger =F8st. = Ved springflo=20 frakter Moskstraumen om lag 600 000 kubikkmeter vann per sekund = over den=20 grunne ryggen mellom Lofotodden og V=E6r=F8y, med en = middelhastighet p=E5 ca. to=20 m/s. Dette tilsvarer 20 000 tredvetonns lastebiler per sekund, = legger=20 Gjevik til.

Matnyttig form=E5l

Professor Gjevik og hans medarbeidere Halvard Moe og Atle = Ommundsen=20 presenterte nylig resultatene av en datasimulering av = Moskstraumens=20 dynamikk i forskningstidsskriftet Nature, sammen med en = gjennomgang av de=20 litter=E6re kildene. Artikkelen fikk journalister fra b=E5de = Sveriges Radio,=20 BBC og New York Times til =E5 kaste seg p=E5 telefonen for =E5 = f=E5 vite mer.

De gamle forestillingene om en stor virvel som fort=E6rer hele = skip med=20 mann og mus, finner ingen st=F8tte verken i virkeligheten eller i=20 datasimuleringen. Modellen viser en svak virvel med en diameter = p=E5 ca.=20 seks km s=F8rvest for Lofotodden ved str=F8mskifte to timer f=F8r = fj=E6re sj=F8, og=20 en liknende virvel i motsatt retning n=E6rmere Lofotodden ved = str=F8mskifte to=20 timer f=F8r flo sj=F8. Men hastigheten i virvlene er bare 0,1 m/s. = =96 Vest og=20 =F8st for =F8ya Mosken roterer str=F8mmen med klokken i = tiln=E6rmet sirkul=E6re=20 ellipser, og dette kan v=E6re blitt tolket som en stor malstr=F8m = av tidlige=20 observat=F8rer, skriver Gjevik, Moe og Ommundsen i Nature.

=96 Men for all del: N=E5r vind, str=F8m og b=F8lger virker = sammen, er str=F8mmen=20 fortsatt et farlig omr=E5de hvor skip kan g=E5 ned, presiserer = Gjevik. Den=20 opprinnelige =E5rsaken til at de tre forskerne begynte =E5 = analysere=20 forholdene omkring Lofoten, var s=E6rdeles matnyttig. =96 Lofoten = er et viktig=20 yngleomr=E5de for torsk, og fra et fiskerisynspunkt er det stor = interesse=20 for =E5 vite mer om hvordan Moskstraumen p=E5virker for eksempel = driften av=20 plankton og fiskeegg i omr=E5det. Dette har vi studert i regi av=20 forskningsprosjektet "Drift og spredning i tidevannsstr=F8mmer i = norske=20 kystfarvann", som er st=F8ttet av Norges forskningsr=E5d, = forteller Gjevik.=20

Bj=F8rn Gjevik og hans medarbeidere har ogs=E5 tidligere = h=F8stet stor=20 anerkjennelse for sine datasimuleringer, som blant annet ble brukt = i et=20 EU-prosjekt for =E5 studere faren for flodb=F8lger fra = undersj=F8iske jordskjelv=20 utenfor kysten av Portugal. Gjevik og Halvard Moe har ogs=E5 = deltatt i et=20 EU-prosjekt for =E5 studere str=F8mningsforholdene p=E5 = kontinentalsokkelen=20 utenfor Spania. Mer stoff om malstr=F8mmen finnes p=E5 = Internettadressen www/math.uio.no/maelstrom/ =

=96 Bjarne R=F8sj=F8


	Norges forskningsr=E5d = Bladet=20 Forskning
	Norges=20 forskningsr=E5d info@forskningsradet.no


	Bladet "Forskning" nr = 6-1997		Til Forsiden = Totaloversikt


			Innhold dette nummer Totaloversikt


	Denne=20 siden ble oppdatert 01.10.1999 av jos

Malstr=F8mmens hemmelighet avsl=F8rt

"Rant ut i Bottenviken"

Matnyttig form=E5l

ArkivOmr=E5desider NotiserPublikasjonerKalenderBladet Forskning

Arkiv
Omr=E5desider
Notiser
Publikasjoner
Kalender
Bladet Forskning